Forrige sommer tilbrakte jeg tre uker på reisefot i Europa med Ida. Vi var borte i 23 dager, besøkte 6 land, reiste over 640 mil og tilbrakte 109 timer på trange tog som tok oss med til nye steder.

Å togloffe har i mange år vært en felles drøm for oss, og i sommer fikk vi muligheten til å gjøre det. Reiseruten vår begynte i Berlin, tok oss videre mot Praha, Budapest, øya Krk i Kroatia, Cinque Terre i Italia og til slutt Amsterdam. Deretter bar det hjem igjen, etter de tre mest begivenhetsrike ukene i våre liv.

Til tross for at vi bare skulle være borte i tre uker, valgte vi å ta en Interrail-billett som hadde femten valgfrie reisedager i løpet av en måneds tid. Dette viste seg å være lurt, for eksempel fordi nattogene iblant regnes som to reisedager hvis en bytter tog i løpet av natten. Fordi vi hadde mange reisedager, kunne vi også besøke nærliggende byer og steder uten ekstra kostnader.

Etter at vi hadde kjøpt interrailbillettene våre, hadde vi omtrent 16 000 kroner hver på budsjettet, noe jeg nå i ettertid kan synes er veldig mye. Men om det er den første togloffingen en reiser på, så kan det være fint å ha litt ekstra som backup.

Reiseruten hadde vi bestemt allerede fra begynnelsen, imidlertid hadde vi ikke funnet ut hvor lenge vi skulle være på de ulike stoppene, men vi sov minst to netter hvert sted. På denne måten klarte vi å få utforsket stedene og behøvde aldri stresse for å rekke noe.

STOCKHOLM–BERLIN

Ved syvtiden på morgenen den 9. juli ble vi skysset til Stockholm Central for å vente på Snälltåget som skulle ta oss med til vår første stopp på reisen, Berlin. Vi sa ha det og klemte nære og kjære og klatret om bord på et av de mange togene som nå i løpet av noen uker skulle være både bolig og en stor del av hverdagen vår. Vi reiste først til Malmö, der byttet vi til nattoget som siden skulle ta oss med over til Tyskland med hjelp av ferje, totalt tok denne første ruten hele 21 timer.

Tidlig neste morgen våknet vi av beskjeden over høyttalerne, vi var fremme på Berlin Hauptbahnhof. Med ryggsekkene på oss begynte vi å gå til hostellet vårt. Halvveis innså vi at å ta seg frem til fots ikke var noe alternativ med all bagasjen og i den sterke solen, så vi gikk til nærmeste T-banestasjon for å investere i hver vår billett for kollektivtrafikk. Det er vel verd pengene, fordi Berlin er så stor og spredt.

I Berlin bodde vi på Backpacker Hostel, som ligger i bydelen Friedrichshain. Hvis dere skal besøke Berlin, så er Friedrichshain området å bo i. Der hadde vi fine restauranter, koselige kaféer, klubber og lokale markeder i nærheten og gangavstand til East Side Gallery. Når det gjelder mat, var Berlin virkelig en gullgruve, byen er virkelig veletablert når det kommer til vegetar- og veganmat. Så for meg og Ida som er vegetarianere, ble det en gledelig overraskelse når vi gikk inn på restauranter og kaféer og de alltid hadde ulike alternativer å velge mellom.

Den første dagen vår i Berlin besøkte vi et kjempestort marked som lå i Mauerpark, det holdes hver søndag og er verd et besøk om du er i Berlin. Der møtes du umiddelbart av musikk, dans, mat, masse mennesker og en utrolig herlig stemning. Vi slumpet også innom et lokalt marked, eller snarere et loppemarked, inne i Friedrichshain, der det ble solgt masse fine møbler, bøker, plater og klær. Kunne ønske at jeg kunne kjøpe med meg saker og ting, men i og med at dette var vår første stopp, var det dumt å kjøpe ting som jeg i så fall måtte dra på i tre uker.

De neste dagene i Berlin bød på sightseeing på Holocaust-minnesmerket, Checkpoint Charlie, East Side Gallery, Brandenburger Tor og en tur til den utrolig fine katedralen. Alle disse stedene er verd et besøk om en har tid. Pass på å sitte en stund utenfor katedralen, spille et spill og spis noe godt, det er et perfekt sted for å ta en pause i denne hektiske byen.

Selv om vi ikke tilbrakte en helg i Berlin, ville vi ut og oppleve byens berømte natteliv, og det synes jeg virkelig alle som besøker Berlin, bør gjøre, det er virkelig noe utover det vanlige! I Friedrichshain, like ved der vi bodde, var det et område fullt av barer og utesteder. Noen var dessverre stengt da vi var ute på en hverdag, men det var likevel ikke vanskelig å finne noe som var åpent. Vel inne på området oppdaget vi en klynge med folk som stod utenfor noe som så ut som en blinkende, rykende, musikkspillende telefonkiosk. Det viste seg å være nettopp det. For noen skarve kroner fikk vi velge en låt, gå inn og stille oss opp, og danse i vei. Telefonkiosken var utstyrt med diskolamper, røykmaskin og masse mer, og man kunne til og med spille inn en film der inne om man ville ha med det som et minne. Så. fantastisk. morsomt. Er dere i Berlin, blir sugne på å danse og kanskje blir nektet å komme inn på Berghain, let opp en av disse telefonkioskene og dans i vei. Det var virkelig noe av det morsomste vi gjorde i løpet av hele kvelden. To av disse såkalte telediscoene kan dere finne på Club Katerblau eller Raw Gelände.

BERLIN–PRAHA

Praha viste seg å bli den billigste byen vi besøkte i løpet av de tre ukene våre. Her kommer dere billig unna med nesten alt. Vi bodde tre netter i bykjernen for omkring 200 kroner stykket, spiste en treretters middag for mindre enn 300 kroner til sammen. Ja, dere hører jo selv. Har dere et tight budsjett, så ta det rolig, her lever dere nesten gratis.

I løpet av besøket vårt i Praha rakk vi å utforske byen ordentlig. Vi gikk over Karlsbroen til Mala Strana, der gatene var opplyst av vakre pastellfargede hus og man kunne kjenne den søte duften av nybakte Trdelnik-kaker. Der besøkte vi slottet og kirken og gikk etterpå opp til Petrinhøyden, som mildest talt byr på den beste utsikten over byen.

Oppe på denne høyden, som snarere oppleves som et fjell (i hvert fall når man går oppover), er det et utsiktstårn som mer eller mindre ser ut som en liten variant av Eiffeltårnet. Tårnet er over 60 meter høyt, og om du har høydeskrekk slik som meg, kan det holde å gå til den første avsatsen. For selv der kommer du til å få en fantastisk utsikt. På vei ned igjen var vi begge ganske skjelvne i bena etter all høyden, og tok derfor kabelbanen som går ned til byen, for å spare på kreftene.

Vår siste kveld i Praha brukte vi til å danse, for Praha har nemlig den største danseklubben i Sentral-Europa. Karlovy Lazne er fem etasjer høy, og de spiller forskjellig musikk i hver etasje. Vi brukte det meste av kvelden til å danse i etasjen med nostalgilåter, der hele dansegulvet besto av lysplater som endret farge i takt med musikken.

I og med at det kreves reservasjoner på en del tog, skulle vi den siste dagen gå for å booke plasser til nattoget vi skulle ta til Budapest. Men da fikk vi vite at toget allerede var fullbooket, så planene måtte endres raskt, og vi måtte skynde oss tilbake til hostellet for å hente bagasjen og finne et sted å bo i Budapest.

Deretter løp vi tilbake til togstasjonen og satte oss på toget videre mot Budapest. Så for å slippe å komme i samme situasjon som oss, sjekk i tide om det trengs plassreservasjoner, og bestill dem.

PRAHA–BUDAPEST

Budapest var en av byene vi visste minst om før vi ga oss i vei, men som kom til å bli den største positive overraskelsen. Om det er en by jeg tenker jeg skal besøke igjen, så er det først og fremst Budapest. Byen og dens arkitektur, broer, vann og fine bad skulle virkelig komme til å fascinere oss begge.

Hostellet vi bodde på, lå på Pest-siden av byen, like ved parlamentsbygningen. Så det ble det første stedet å besøke. Vi gikk etterpå over elven Donau som deler byen i to, Buda og Pest. Buda-siden er veldig fin og har mange severdigheter, som slottet og et av de mest kjente termalbadene, Gellért. På Pest-siden ligger derimot de fleste butikkene, det andre meste kjente badet, Széchenyi, og det utrolig fine matmarkedet.

En av dagene vi var der, regnet det, og da passet vi på å besøke Gellért, som har mange varme kilder innendørs. Er man i Budapest, er disse termalbadene et sted å besøke, å få sette seg og koble av i 38–40 graders vann er så fantastisk bra og en perfekt aktivitet en regnværsdag. Men selv en solfylt dag er det verd å besøke disse varme kildene, badet Széchenyi har større utendørsbassenger og god plass til bare å ligge i solen og lese en bok.

Regnværet var ikke så merkbart i Budapest, vi hadde masse andre ting å gjøre som ikke krevde solskinn. Vi besøkte byens kjente matmarked sammen med to andre som vi ble kjent med på hostellet, og vi ble alle målløse av den utrolige bygningen. Matmarkedet ser ut til være bygd i en gammel togstasjon og er et sted der det finnes noe for alle. Med sine to etasjer er det virkelig mulig å fordrive tid der, og det er mat og suvenirer å kjøpe. Samme dag besøkte vi også et japansk tehus som lå inne i byen. Vi ble plassert ved et bord, fikk hver vår meny og da vi bestilte teene våre, fikk vi en liten gjennomgang av hva vi skulle gjøre for å få perfekt smak på teen vi hadde bestilt. En kjempemorsom greie som alle te-elskere burde prøve.

Før vi reiste til Budapest, hadde vi lest et tips om et utested som het Szimpla Kert, så til tross for at vi var trøtte på kvelden etter å ha sittet oppe og pratet og spilt spill på hostellet, valgte vi å gå dit. Det første vi møtte, var en lang kø, og vel innenfor var det fullt med mennesker. Jeg forsto raskt hvorfor det ble anbefalt å gå dit, for hele stedet hadde en kjempeherlig stemning. Med sine lysslynger, spesielle innredning og gode drinker er Szimpla Kert det perfekte stedet å gå ut på for å treffe folk. Men blir dere mer sugne på dans, så kan dere gjøre som oss (og alle andre vi møtte denne kvelden) og ta dere en tur bort til en annen «ruin-bar», Instant.

BUDAPEST–KROATIA

Etter noen regnfulle, men bra dager i Budapest lengtet vi etter sol og bad. Kroatia la vi til på reiseruten vår for å kunne koble av noen dager ved havet og bare ta det rolig. Og det var akkurat det vi gjorde. Vi valgte å ta toget til havnebyen Rijeka, og videre derfra tok vi buss til byen Krk, som ligger på en øy med samme navn. Det var ikke så mange overnattingsmuligheter igjen i vår prisklasse på øya, og på Krk havnet vi derfor til slutt i en leilighet som vi klarte å finne via Airbnb. Den lå i den gamle delen av byen, blant mange små brosteinsgater og fargeglade dører.

Med en spasertur på mindre enn ti minutter ned til havet og et av byens beste badesteder var det som oftest der vi tilbrakte dagene. Vi lå og stekte i solen, leste bøkene våre, løste kryssord, hørte på podkaster, spiste vannmelon, drakk massevis av vann, smurte oss kontinuerlig med solkrem og tok nå og da et bad i det forfriskende vannet. Slik så hver solfylte time ut under besøket vårt på Krk. Mot kvelden passet vi på å gå rundt i byen, smakte på utrolig god is, spiste pizza (i prinsippet hver kveld, og hver dag for den saks skyld), hørte på gatemusikanter og fotograferte masse i de fine gatene.

Vi prøvde også øyas uteliv, men det var ikke så mye å skryte av. Øyas største utested, som skulle være kjent for dansegulvet sitt, var tomt så lenge vi var der. Men det var et fint sted å sitte og bare omgås og prate med folk, med livemusikk i bakgrunnen.

Til tross for at byen er et stort turiststed, opplevde vi den som intim, litt slik at alle kjente alle. Om det var et sted jeg kjente meg som hjemme, var det her. Alle vi møtte mens vi var på Krk, var veldig hjelpsomme og hyggelige, og selv om det er mye turisme, var det et fint sted å komme til og bare gjøre ingenting. Å besøke et sted som Krk underveis mens man er ute og togloffer, kan være veldig bra, det bidrar til en fin kombinasjon av opplevelser på reisen.

KROATIA–ITALIA

Til tross for fem dager i et solfylt Kroatia hadde vi ikke fått nok av varme, og til tross for at det pågikk en togstreik, klarte vi å komme oss til den italienske Liguria-kysten, til de fem små byene, Cinque Terre.

De fem byene Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso ligger med omkring 5–10 minutters avstand mellom seg. Vi bodde imidlertid ikke i noen av dem, men valgte i stedet et nærliggende hostell i byen Biassa, som bare lå 14 minutter med buss fra Riomaggiore. Disse byene er veldig populære turiststeder så vi fant ikke overnatting i vår prisklasse inne i byene, men hostellet ordnet gratisbusser til og fra Riomaggiore, så det var ikke noe problem å bo litt utenfor.

Selv om reisen til Cinque Terre var lang og en anelse komplisert, med mange timers venting som til slutt endte med buss for tog, er jeg virkelig så utrolig glad for at vi orket å komme oss dit.

For wow, Italia. Til tross for alle de andre stedene vi hadde besøkt, slo Cinque Terre det meste med de vakre omgivelsene og det turkise vannet. Nå i ettertid føles det helt sykt at vi faktisk har vært på disse vakre stedene, og jeg har nok ikke helt klart å fatte det ennå. Har dere ork og får en sjanse til noen gang å komme dere til Cinque Terre, så grip den. Dere kommer ikke til å bli skuffet.

For å komme seg gjennom de forskjellige byene kan en enten velge de ulike vandrerutene (tips!) som går mellom byene, noen av dem kan imidlertid være stengt, men da kan dere bare ta et av togene som bare bruker noen få minutter mellom byene. Har dere ekstra reisedager på Interrail-billetten, slik vi hadde, kan dere benytte dem i stedet for å kjøpe nye billetter.

Vi brukte det meste av dagene våre til å fotografere, og det alt. Det var i Cinque Terre minnekortet på kameraet mitt ble fullt, allerede etter den første dagen. Vi gikk omkring mellom de små husklyngene, i de bratte trappene og tok en pause nå og da, bare for å suge til oss de vakre omgivelsene (og trekke pusten, på grunn av de naturlige treningsøktene vi fikk i det bratte terrenget). Vi tilbrakte kveldene ved havet og så på solnedgangen med hver vår is i den ene hånden, og kameraet i den andre.

Siden fortsatte vi med vår pizza-spising, men varierte en og annen gang med litt pasta og til slutt, den siste dagen, var vi bare nødt til å bade i det krystallklare og svale vannet.

Hver by i Cinque Terre er ganske liten, så en trenger ikke så mye tid for å se det de har å tilby, og det var bra for oss, for vi måtte ta toget videre til Amsterdam.

ITALIA–AMSTERDAM

Tidlig på morgenen forlot vi Italia for å ta toget videre mot Amsterdam, som skulle være siste stopp på vår tre uker lange togloffing. Vi valgte å reise på dagtid for å få sjansen til å se Alpenes høye topper, og det fikk vi. Været skiftet fra lett tåke som la seg over fjelltoppene, til strålende sol som nå og da tittet frem.

Vel fremme i Amsterdam tok vi trikken til det hostellet vi etter mye leting hadde klart å finne. Tidligere hadde det vært ganske lett å finne et sted å bo, men så kort tid før ankomst og med de høye prisene i byen ble det vanskelig. Vi måtte bo et stykke utenfor sentrum, på Amigo Budget Hostel. Men i og med at trikken gikk titt og ofte, gjorde det ikke så mye, og vi var først og fremst glad for å ha et sted å bo de siste nettene.

Det meste av tiden vår i Amsterdam tilbrakte vi i «de ni gatene» ved kanalene. En dag traff vi Jelle som vi var blitt kjent med på hostellet i Budapest, tok en matbit på en av byens fine kafeer og pratet om hva som hadde hendt siden sist vi møttes. Han ga oss etterpå en guidet tur gjennom byen (luksus!), viste oss sine favorittsteder og mot kvelden klemte vi hverandre ha det. Da gikk Ida og jeg videre til en utendørskino og så filmen Free Fall som ble vist i forbindelse med EuroPride, som heldigvis for oss ble holdt i Amsterdam i år.

Et sted både jeg og Ida ville besøke mens vi var i Amsterdam, var Anne Franks Hus, et av de mange museene i byen. Vi gikk dit den første dagen, den andre dagen og også den tredje, men vi gikk aldri inn. For hver gang ble vi møtt av uendelige køer som strakte seg over flere gater. Vi ga opp tanken på Anne Frank for denne gang, men neste reise til Amsterdam skal ha et besøk der. Senere fikk vi vite at det går an å kjøpe billetter online på forhånd, så vet dere at Anne Franks Hus er et sted dere vil besøke, så bestill billetter i god tid på hjemmesiden.

Da vi etter mye om og men ga opp planene om Anne Franks Hus, valgte vi i stedet et av byens andre museer. Ikke det kjente Van Gogh-museet, men derimot byens eget sexmuseum. Vi hadde blitt anbefalt å gå dit, og har dere også tid til overs eller er køen til Anne Frank for lang, så anbefaler jeg å legge turen hit. Det var virkelig overraskende bra og kjempeinteressant!

Dagene i Amsterdam ble en fin avslutning på de tre ukene våre på reisefot. Vi rakk over mye, men det er fortsatt mye igjen. Noe som fortsatt gjensto for oss, var reisen hjem, og den skulle vise seg å bli den lengste, eller snarere mest langtekkelige reiseruten hittil.

AMSTERDAM–KØBENHAVN–HJEM

Vi forlot Amsterdam, den siste byen på reisen vår, en lørdags kveld. Begge en smule trøtte og i en vemodig stemning. Visst skulle det bli deilig å få komme hjem, slippe flippflopper i dusjen og ikke lenger ha alle sakene sine nedpakket i bagasjen. Men jeg hadde allerede begynt å lengte tilbake da jeg klatret om bord på et av de mange togene som skulle ta oss hjemover.

Hjemreisen ble den mest kompliserte reiseruten i løpet av alle de tre ukene vi var ute i Europa. Kort fortalt så besto denne reisen av mer tid ute på perrongene enn inne på selve togene. Men 24 timer etter at vi gikk om bord på toget på Amsterdam Central, var vi hjemme i Västerås igjen.

Etter å ha vært på reisefot i 23 dager, besøkt 6 land, reist over 640 mil og tilbrakt 109 timer på trange tog så var vi nå hjemme. Det var virkelig kjemperart å være tilbake. Da vi rullet inn til Västerås Central, kjentes det knapt som vi var borte, og likevel knapt som vi var hjemme. Det var en slik merkelig følelse som jeg ikke kan beskrive bedre enn på denne måten. Vi var begge glade, for vi hadde gjort det. Vi hadde reist gjennom Europa med tog, slik vi så lenge hadde snakket om å gjøre. Sammen hadde vi skaffet oss masse fine minner for livet, opplevd mye nytt og bare hatt det så utrolig utrolig bra.

PAKKELISTE & TIPS

Før vi reiste, satt vi lenge og lurte på hva det kunne være bra å ta med på disse tre ukene vi skulle være borte. Og her er noe av det viktigste, mest nødvendige og det vi satte mest pris på å ha med oss, utover den «stereotypisk vanlige» oppakningen.

Sarong – Altså, dette var virkelig et av gullkornene i bagasjen. Perfekt som teppe på togreisene, og fint å ha på stranden for eksempel som beskyttelse mot solen.

En liten pute – Et godt kjøp, kostet ca. fem kroner på Ikea og var perfekt å ha på toget og også når hotellputene ikke var de aller beste.

Flippflopper – De beste vennene å ha med til dusjen på hostellene.

Hengelås – Slik at en kan låse inn sakene sine i et skap der man bor.

Kryssord, Yatzy og bøker – Beste tidsfordrivet underveis på togreisene eller for å ha med på stranden.

Power Bank – Mobilens og din beste venn (virkelig), superbra å ha med fordi det ikke alltid finnes el-uttak tilgjengelig.

Solfaktor – På grunn av, superviktig!

Teppepose/sovepose – Vi skaffet oss veldig tynne soveposer, som bare var av stoff. Disse sov vi i hver natt, i stedet for hostellenes laken. Veldig deilig og lettvint å ha med, tar ingen plass.

Mageveske – Superbra greie, du har alt viktig nært innpå kroppen hele tiden.

Et par bra sko – Vær snill mot deg selv og mot føttene dine, ha et par bekvemme og bra sko til å gå i når du drar av sted.

Ryggsekk – Pakk all sakene dine i en stor ryggsekk til å gå med, ikke i en vanlig reise- eller sportsbag. Den er ikke vanskelig å gå rundt med, rommer mye og er skånsom mot kroppen. Et annet tips er også å ta med en liten ryggsekk som du kan ha foran på magen, der du kan ha slikt som du vil ha lett tilgjengelig. Så som kamera, mat, vann og bøker. Den lille ryggsekken er også bra å ha de dagene du skal ut og utforske stedene du besøker.