Togbloggen

BERNINA EXPRESS – PANORAMAUTSIKT MED TOG GJENNOM ALPENE

Sigrid Elsrud skriver om togreiser og Interrail på www.togbloggen.no og er på Instagram som @togbloggen

Bernina Express er en ener blant europeiske togreiser og høyt plassert på alle «ti på topp»-lister. Om den fortjener og forsvarer plassen? Absolutt! Kanskje la Alpene bli toppen på Interrail-turen?

Min reisedag startet i Milano. Med et herlig museumsstykke av en Kardemommeby-trikk (en slik en som skramler seg gjennom morgenrushet med stilige glasslamper i taket,) kom jeg meg til Milano Centrale.

Derfra lokaltog nordover, og jeg var så tidlig ute at jeg underveis kunne flotte meg med frokoststopp i en av postkortidyllene langs Como-sjøen. Stasjonskafeen III Binario i lille Varenna anbefales!

Neste tog hentet meg inn etter to timer og tok meg videre til Tirano, nær grensen til Sveits. Der deler to små jernbanestasjoner et bittelite torg, og kafeene på torget har spesialisert seg på å servere raske retter til passasjerer som veksler mellom italienske Trenord og sveitsiske Rhäthische Bahn.

Hos sveitserne på torget er alt rødt og hvitt, og togene står blanke i sola og venter på tur. Ved første øyekast ser alle helt like ut. Ser vi nøyere etter, skinner det ekstra av flaggskipet Bernina Express som står oppstilt med panoramanvinduene sine og er klart for dagens avgang nordover mot Chur kl 14.25.

Det summer av forventning på mange slags språk langs perrongen, og de ivrigste sitter allerede på plassene sine og gnir iherdig på vinduene for, om mulig, å få dem enda blankere og mer kameravennlige.

I den babelske mangfoldigheten om bord på Bernina Expressen har billettsystemet (eller tilfeldighetene) denne gangen klart å sette to landsmenn ved samme bord. Begge reiser vi på Interrail-billett, og det er mye å snakke om. Hyggelig!

Ut fra Tirano er det nesten som vi flyter i landskapet. Så stillegående! Så rolig! Så fint!

Toget har trasé gjennom smale småbygater, og vi stryker flere ganger usannsynlig tett inntil husveggene. Tett er vi også på landskap og vegetasjon. Det er grønt helt inntil oss og rundt oss når vi begynner den langsomme oppstigningen fra frodige Nord-Italia mot sveitsiske alper. Vi starter på 429 moh og skal på det høyeste opp på 2253 moh.

Ingeniørene må ha hatt mange og lange dager på jobb for å få denne banen realisert, og det står respekt av innsatsen. Her går det i lange fine buer, nennsomt forlenget og bundet sammen av vakre steinviadukter. Det er en fryd både å se på og kjøre over.

Det er dette som er så spesielt med Bernina Express (og muligens også søsterbanen Glacier Express, som jeg ikke har tatt): At den er uten dødpunkter og hvilestrekk. Det er rett og slett «wow» hele ruten gjennom.

I noen partier er på vi skogstur. Vi svinger så fint gjennom bratte skogteiger at det nesten er så vi kjenner lukten av kvae og bar, og rett som det er kommer dessuten en tømmerlast i møte med oss. Banen brukes i dag i stor grad til å frakte turister – og tømmer.

Høydepunktet, bokstavelig talt, er et fint strekk gjennom høyfjell. Akkurat der er vi som snakker norsk, enige om at dette partiet ligner veldig på noe vi kjenner godt fra før. Hadde jeg bråvåknet her, ville jeg sagt «Bergensbanen!» – men med lånte romsdalstagger fra Raumabanen i tillegg. Vi er riktignok ca tusen meter høyere med toget her enn på Finse, og rundt oss rager alpetoppene ytterligere nesten to tusen meter over oss. Piz Bernina, høyeste fjelltopp i Øst-Alpene, når opp i 4049 moh.

Skal vi likevel ta dette som en liten påminnelse om at vi faktisk har en av Europas fineste togstrekninger innen rekkevidde også der vi bor? Mens vi sparer til og planlegger for en uforglemmelig tur gjennom Alpene, kan vi med fordel benytte oss av NSBs minipris over Hardangervidda en gang i blant!

Tips til interrailere: Bernina Express med panoramavinduer er et turisttog som krever setereservasjon i tillegg til Interrail-billetten. Langs samme rute går det også mange ordinære lokaltog hver dag. Disse kan interrailere reise fritt med, men da er det togbytter underveis mellom Tirano i Italia og Chur i Sveits.

Mellom Chur og Zürich er det god togforbindelse, og jeg tok kveldstog videre dit samme kveld. Det er også en utrolig vakker strekning, langs Walensee og Zürichsee. På en vanlig dag ville jeg vært henrykt. Denne gangen var imidlertid alle batterier flate – mine egne og fotoapparatets.

FAKTA OM BERNINA EXPRESS – TOG GJENNOM ALPENE

  • Reisen er 144 km lang
  • Den går gjennom 55 tuneller og over 196 broer
  • Jernbanen ble bygget i perioden 1896-1904
  • Siden 2008 har den stått på UNESCOs verdensarvliste

KJEKT Å VITE OM BERNINA EXPRESS

  • Det er ingen bistro/restaurantvogn om bord, men en enkel trillevogn som av og til dukker opp. Ta derfor med vann – og eventuelt litt lett mat.
  • I vinterhalvåret er det én daglig avgang i hver retning, om sommeren er det to.

SLIK REISER DU BILLIG MED BERNINA EXPRESS

  • Med Interrail-billett, trenger vi bare plassreservasjon (ca 80 eller ca 110 kroner i avhengig av sesong, 2. klasse). Ordinære lokaltog på samme strekning kan vi ta uten ekstra kostnader!
  • Enkeltbilletter med Bernina Express er dyre, men kan kjøpes billigere via Deutsche Bahn.

 


Reisedagen startet med en Milano-trikk. Så ut som den kom fra Kardemommeby.


Jeg fikk tid til en stopp ved Como-sjøen. Anbefales!


Snart klart for avgang fra Tirano i Nord-Italia.


Santuario della Beata Tirano – allerede her har vi fullt utbytte av panoramavinduene.


Vi stryker tett inntil husveggene i Tirano.


Frodiggrønt rundt oss ved starten av ruten i Nord-Italia.


Ingeiørene har hatt lange dager på jobb!


Panoramatog er ikke helt som andre tog..


Forventningsfullt på vei inn i det høyeste partiet av reisen.


Vi har sett noen slike før vi er ferdige med turen.


Panoramautsikt gjennom Alpene!


Litt regn på rutene underveis.


Og rett som det er: En bekk!


Her er Rhinen fortsatt ung.

TIPS FOR INTERRAILERE: TOG TIL GENT – STUDENTBY STINN AV HISTORIE

Sigrid Elsrud skriver om togreiser og Interrail på www.togbloggen.no og er på Instagram som @togbloggen

Klarer du å se for deg en blanding av Amsterdam og Trondheim? Hvis svaret er ja, vet du omtrent hva du har i vente i belgiske Gent. Hvordan vi kommer oss dit? Tar toget, selvfølgelig!

Belgia er som en hvit flekk på kartet for mange av oss. Vi vet at Tintin kommer derfra, og vi sier ja takk til både belgisk øl og belgisk sjokolade. Men ellers tenker vi vel helst på Belgia som et anonymt land som ligger der først og fremst for at Brussel skal ha et sted å være.

Så feil kan vi ta!

Jeg kom med tog til Gent en tidlig ettermiddag i april. Gikk av på Gent St. Pieters, ruslet ut gjennom den staselige ankomsthallen og ut til folkemyldret utenfor. Husker at jeg stanset opp og sa «wow» til meg selv. Kanskje var det en spesiell dag, også til Gent å være, fordi sommervarmen nettopp var kommet til byen og flere enn ellers var ute og vrimlet i finværet. Men det var uansett noe med atmosfæren som tok meg der og da, og førsteinntrykket stod seg oppholdet gjennom.

Gent er en sprell levende by, slik byer blir når det er mange studenter som bor der. Det skal være ca 70 000 av dem i denne byen som ikke har mer enn ca 260 000 innbyggere totalt sett.

I størrelse er Gent derfor mye nærmere Trondheim enn Amsterdam, og det er en by det går an å gå i. Gamlebyen ligger en liten trikketur eller en halvtime til fots fra jernbanestasjonen Gent St. Pieters, og det er bare å følge elvebredden langs Leie (Lys på fransk), så kommer vi dit. Men akkurat som i Amsterdam vil du fort oppdage at «alle» andre i byen sykler.

Og akkurat som i Amsterdam er det også langs kanalene/elvene i Gent at bybildet er på sitt aller mest særegne og levende. Inne i gamlebyen er det som summende fugleberg av folk som vagler seg på uteserveringer og trappetrinn på begge sider av vannveiene. Og hvis det kan være slik i april – som vel må forventes å være midt i eksamensoppkjøringen også i Belgia – hvordan er det da når eksamenene vel er overstått?

Kanalene og elvene, syklene og språket (ja – vi er i Flandern, den delen av Belgia som snakker nederlandsk) gir meg hele tiden assosiasjoner til Amsterdam. Legg til at også Gent holder seg med et Red Light District med et famøst tilbud av vindusprostituerte.

Jeg har vært i Trondheim på varme fine dager da studentene tyter ut langs Nidelva og gjør byen til en eneste stor fest. Kanskje derfor jeg går i Gent og tenker på trønderbyen? Eller kanskje fordi det er så mange «nidarosdomer» her? I noen hundre år, fra ca år 1000 til år 1500 e.Kr., var Gent en av Europas største og mektigste byer. En gang større enn London og i sin tid visstnok bare forbigått av Paris. Slikt blir det monumentale bygg av! Selv om historien for lengst har ført Gent langt ned på listen over Europas byer, står byggene støtt, og i dagens bybilde ruver de desto mer.

Eller er du bare en enkel sjel og glad i godt øl?
Hva gjør vi når vi kommer med tog til Gent som interrailere? Velger og vraker.

Veganer, sier du? I så fall har du kommet til din europeiske hovedstad. Interessert i graffiti og gatekunst? Du er i byen din.

Eller har du en lidenskap for kirkekunst? Da har du sannsynligvis valgt Gent på grunn av altertavlen i St Bavo katedralen – Tilbedelsen av det mystiske lam – et gigantisk oljemaleri fra 1400-tallet malt av brødrene Hubert og Jan van Eyck og stadig omtalt som verdens mest innflytelsesrike maleri. (Men obs – blir restaurert nå og er ikke å se i sin helhet igjen før i 2019).

Har du sans for middelalderborger? Midt i bybildet i gamlebyen ligger Grevens borg (Gravensteen). Opprinnelig ble den satt opp i forsvar mot innpåslitne vikinger, og senere bygd mye større for å markere grevens makt i byen. Siden fulgte den Gent inn i en periode som tidlig industriby og måtte finne seg i å bli brukt som lokaler for et bomullsspinneri. I dag er den gamle borgen restaurert sånn noenlunde tilbake til sin storhetstid som forsvarsverk. Med sine steintårn ut mot vannspeilet er den en stor severdighet – og et uimotståelig Instagram-motiv.

Er det slett ikke historie, men derimot mote og design du spør mest ivrig etter, vil du få vite at Gent ser på seg selv som «a rising star on the fashion front» og at den har et anerkjent museum for moderne design.

Eller er du bare en enkel sjel og glad i godt øl? Vel, også da brenner tampen.

Hva jeg gjorde? Ruslet rundt. Jeg elsker byer det går an å rusle rundt i, og Gent er en slik by. Løse inngangsbilletter skal jeg være flinkere til å gjøre en gang jeg er i Gent og det regner.

 


Grevens borg – Gravensteen.


Historiske kulisser, frodig folkeliv.


Folkeliv til vanns og til lands.


Litt lett sommerflørt langs elven Leie.


Fin blanding av studentliv og historie.


Onsdag formiddag på Fredagsmarkedet – Vrijdag Markt.


Barista i gamelbyen – fint møtested i Gent.


Amsterdam i Nederland? Nei, Gent i Belgia!


St Bavo-katedralen i Gent – altertavlen (Tilbedelsen av det mystiske lam) er kjent som verdens mest innflytelsesrike maleri.


Og rett som det er, rundt et nytt hjørne: Nok en severdighet dukker opp i bybildet.


Gent er også en by for gatekkunst.


Gents historie samlet på en vegg.


Hop on, hop off. Gratis kollektivtilbud som rusler rolig gatelangs i Gent.


Klar for å slukke tørsten! Citadel Park.


Fra rusleturen mellom jernbanestasjonen St Pieters og gamlebyen i Gent.


Sykkelparkeringen utenfor Gents jernbanestasjon, St. Pieters.

 

INTERRAIL-TIPS: LOFFE MED TOG OG TRIKK MELLOM BELGISKE BADEBYER

Sigrid Elsrud skriver om togreiser og Interrail på www.togbloggen.no og er på Instagram som @togbloggen

Dette er et godt Interrail-tips: Besøk Belgia! Og slik kan en lykkelig dag se ut: Våkne i en belgisk by, se at solen skinner og vite at kysten er en kort togtur unna. Aldri langt til noe i Belgia og lett å reise med tog – og med trikk!

Det aller, aller beste med å reise på Interrail-billett er friheten det gir. Frihet til å følge vær og vind og velge program der og da. På en Interrail-reise kommer vi dessuten til land og steder vi ellers bare flyr over. Belgia er et slikt land for mange av oss – og jeg lover: Mange vil bli storøyd overrasket over hvor mye det er å se og oppleve i lille Belgia.

Jeg har nettopp vært på en early bird-tur med Interrail 2018. Heldig som jeg var, fikk jeg en sponset billett av Europarundt.no (som nå markedsfører Interrail for nordmenn), og heldig som jeg er, har jeg en god venninne som bor i Gent. Altså pakket jeg og dro fra Oslo S en april-lørdag mens issvullene fortsatt holdt stand i gatestubben der hjemme og den siste snøflekken på terrassen lå og glinset trassig i vårsolen.

Det er ingen selvfølge at det skal være full sommer i Belgia heller i april. Men det var det!

Etter tre dager på reise i et gråkaldt Danmark og et mer vårlig Tyskland, var det bare å vrenge av seg strømpebukse og ullgenser ved ankomst Gent, finne frem solbrillene og gå inn i en ny årstid.

Jeg har lyst til å blogge mer om Gent senere, det er en by som fortjener å komme på kartet, der den ligger uoppdaget for mange mellom storebror Brussel og mer turistbesøkte Brugge. Men akkurat nå handler det om kysten. Også den belgiske kysten med badebyer som små og litt større perler langs en syv mil lang snor, er verd å få med seg. Særlig på en solblank, sommervarm dag.

Vi hadde avtalt avreise fra Gent St. Pieters kl 10.02, men for venninne Reidun var det tross alt hverdag og ting å ordne opp i, så avreisen ble utsatt. Det gjorde jo virkelig ikke så mye, det går nytt tog hver time, og togturen fra Gent til kystbyen Knokke like ved grensen til Nederland tar bare 50 minutter. Ventetid kan være like fin som all annen tid, og som interrailer finner i hvert fall jeg en helt annen ro enn jeg ofte jager rundt med ellers. Det er bare å sette seg i en park – snakke med forbipasserende som har lyst på en prat, lese bok og ellers høre på europeisk småfuglkvitter og kjenne solen varme.

Kl 11.02 tok jeg toget, kl 12.02 kom Reidun etter, og kl 14 hadde vi spist lunsj i Knokke og satt på trikken begge to.

For en fantastisk innretning! Intercitytrikken The Coastal Tram (Kusttram) er en trikk som går hvert kvarter fra henholdsvis Knokke helt nordøst på den belgiske kysten og fra De Panne helt sørvest. Dagskort for hele herligheten koster 6 euro (8 euro hvis en kjøper om bord), og hele veien stopper den slik trikker skal – titt og ofte.

Vi var omgitt av en herlig blanding av hverdag og ferie. Pensjonister med handlebag, ungdom med badehåndklær – og så underveis på reisen ble trikken «skolebuss» fylt opp av skrålende unger med ransler og ugjorte lekser. På noen strekk hadde vi trikken nesten for oss selv, på andre strekk var det tjåke fullt. Når det blir sommer helt på ordentlig i Belgia, kan jeg godt tenke meg at det er ganske fullt på trikken hele veien, men til gjengjeld skal den da også gå enda oftere (hvert 10. minutt, har jeg lest).

Ved Sea Life Blankenberge så vi sand og grønne tuster med strandgress, hoppet av og fulgte en sti rett fra trikkeholdeplassen. Voilá! Strand så langt øyet kunne se. I begge retninger.

Vintertær i sommersand! En deilig følelse, og det var bare å labbe i vei.

Tilbake på trikken og etter et nytt lite strekk hoppet vi av igjen, også denne gangen på ren impuls, men nå fordi trikken bokstavelig talt stanset på et spisested. Vi var i De Haan aan zee, en liten perle av en kystby med hoteller og spisesteder tett i tett.

Pepsi under parasoll. Akkurat det vi trengte akkurat der og da.

For Reidun var det igjen tid for å håndtere litt hverdag og ta en skype-konferanse. Vår tilfeldig valgte restaurant stilte velvillig opp med Wi-Fi i solveggen, og mobilt kontor ble opprettet. Jeg fortsatte som trikketurist, reiste et par holdeplasser tilbake, gikk av ved en ny sti og fant en ny strand, enda vakrere enn den forrige.

Slik gikk nå dagen! Og da det var blitt tidlig kveld, hadde vi trikket oss videre til Oostende der vi hadde flere kveldstog å velge blant for hjemturen. Rusletur langs småbåthavnen, fotografering av Sint-Petrus en Paulus-kirken i kveldssol og middag utendørs i restene av en varm, sommerlig vårdag.

Litt småløping til slutt for å rekke toget vi hadde valgt for returen, men ingen panikk om vi ikke hadde nådd det, heller. Det går nesten alltid et nytt tog i Belgia.


Dette er badetrikken i Belgia! Den går mellom 15 byer langs en 7 mil lang kyst.


Klar for å loffe med trikken!


Trikk underveis fra Knokke i nordøst til De Panne i sørvest.


Når vi ser en slik sti, hopper vi av trikken og tar en tur på stranden.


Fornøyd interrailer lufter tærne i Blankenberge.


Some like it hot.


Venter på at sommeren skal begynne helt på ordentlig.


Strandliv, Blankenberge, Belgia.


Plass nok til alle!


En vakker strand ved De Haan Zwarte Kiezel.


Trikkeholdeplass med servering, De Haan aan zee.


Enda en trikk passerer – fire i timen i hver retning!


Kveldssol på Sint-Petrus en Paulus-kirken, Oostende.


Her i Oostende sluttet vår trikketur, denne gangen.