Har du noen gang ventet på toget på vei hjem etter en lang arbeidsdag? Har du da ønsket at du bare kunne hoppe på et tog som tok deg til et helt annet sted? Til solen, til roen, til … LIVET? Det har jeg. Og i mai gjorde jeg det, hoppet på et slikt tog, altså. Med på reisen min ut i Europa hadde jeg kjæresten min, Per.

En helt uvanlig onsdag hoppet vi på og la et regntungt Sverige bak oss. Vi skulle ut på togloffing gjennom Europa. Ved siden av meg satt en eldre kvinne fra landsbygda i Danmark, jeg og Per tok frem Yatzy’en, og hun var ikke sen om å henge seg på. Kvinnen het Betty, og hun hadde akkurat som oss kjøpt en Interrail-billett for å begi seg ut i Europa, vi med ungdomsrabatt og hun med seniorrabatt. Hennes mann var syk og orket ikke være med, så derfor tok hun saken i egne hender og ga seg i vei. Hun lo og sa «det er aldri for sent å togloffe!», og med de ordene ble hun den første av mange reisekompiser vi møtte underveis.

BREMEN

Først havnet vi i Tysklands Bremen, ærlig talt hadde jeg aldri hørt om byen før. Folk vi traff, snakket om den som en «liten by», men i virkeligheten bodde det en halv million mennesker der. Som Göteborg, altså. Bremen opplevdes litt som Berlin, med graffitimalte vegger, hasjlukt og hipsterpuber.

Jeg hadde gitt Per et engangskamera i bursdagspresang, det var en veldig morsom måte å samle minner på! Her på bildet ovenfor står jeg og poserer foran det første hostellet vi bodde på. Et tips dersom du har lyst til å ta med deg et engangskamera, er å ikke spare for mye på filmrullen, de fleste fotoene tok vi i den siste byen fordi vi hadde vært så redde for at rullen skulle ta slutt.

Etter reisen har vi lært oss at øl skal drikkes i Tyskland og vin i Frankrike, på bildet hadde vi ikke lært oss dette ennå og drakk sykt klissete (om enn billig) vin og slurpet pasta i tomatsaus. Men sulten er jo den beste kokk, så det var kjempegodt likevel.

Vi poserte så klart også ved noen av de hundretalls graffitiveggene. Hvorfor har vi ikke mer gatekunst i Sverige? Jeg elsker det.

Vi ruslet rundt på gater og torg, satt på parkbenker og spiste is sammen med en gammel mann og poserte litt ved de gamle husene. Etter et par dager kunne vi konstatere:

Vi kom til Bremen helt uten forventninger og reiste derifra med en veldig bra toglofferstart!

GRONINGEN

Neste stopp ble Nederland, nærmere bestemt Groningen. Der møtte vi Pers kompis. Sammen gikk vi rundt i parker og satt på hans balkong – et kjært gjensyn!

AMSTERDAM

Straks etter bar det i vei igjen – heng med, for nå går det unna! Vår plan var å bli i Amsterdam, fordi det bare ligger en time fra Groningen, men da vi vel var kommet dit, kostet en natt på hostell 3000 kr!!! Dette var en enorm forskjell fra de 300 kr vi maks hadde brukt på de andre stedene. Det var lørdag ettermiddag, og vi forstod at hver eneste europeer helst ville feste i byen den kvelden. Vi ville ikke ha budsjettsprekk allerede de første dagene, og bestemte oss for å ta en sjanse, Bremen hadde jo vært over forventning, så hvorfor skulle ikke dette også kunne bli det? En kebab og en spasertur langs Amsterdams kanaler senere tok vi første og beste tog og dro fra alt som het planer.

LILLE

Vi hadde booket hostell i Paris noen døgn senere, så vi trengte å finne et sted å overnatte. Vel om bord på toget kikket vi på kartet. Hvilke steder finnes langs ruten? Og vipps! Der var den, byen som skulle komme til å bli høydepunktet på hele reisen – den lille byen Lille.

Våre guder, guider og rådgivere på reisen staves Hostelworld og RailPlanner. Uten disse appene hadde det vært, om ikke umulig, så omtrent hundre ganger vanskeligere. Via Hostelworld-appen fant vi et hostell som virket bra, men bare hadde en enkeltseng ledig. Tidligere hadde vi booket via appen, men nå ringte vi dem (en ringer jo fritt i hele EU nowadays) for å sjekke om det lot seg ordne for to likevel. Og visst gjorde det! I tillegg til at det fantes flere sengeplasser ledig enn det appen hadde sagt, slapp vi dessuten å betale bookingavgift til Hostelworld, tipptopp!

Dette lærte vi: Bruk Hostelworld-appen for å søke hostell, men når det kommer til bookingen – ring selv.

Da toget rullet inn på stasjonen i Lille, var vi helt utslitte og litt deppa fordi vi ikke fikk tilbringe lørdagsnatten i Amsterdam. Vi trasket langsomt gatelangs mot hostellet som lå i den eldre delen av byen. Det var middagstid, og på brosteinsgatene var det proppfullt av uteserveringer der skåling, latter og fransk hørtes fra hvert hjørne. Det var pittoresk og sjarmerende, og humøret ble bedre og bedre for hvert skritt vi tok. Snart gikk praten lett om at så fort vi hadde fått lagt av oss våre ti-kilosvesker på hostellet, så skulle vi joine in med en baguette og et glass.

Planlegger du å reise til Paris når du togloffer, anbefaler jeg sterkt å stoppe i Lille noen dager først. Det var raskt og enkelt å reise fra Lille til Paris, og byen var en riktig perle. Den hadde en utrolig vakker arkitektur og en herlig stemning. Dessuten var hostellet Gastama et ordentlig høydepunkt – leter du etter hostell i Lille, er det DIT du må komme deg.

HVORFOR? DERFOR!

  • Gastama er et sjarmerende hipsterhostell med veldig hyggelig personale.
  • Frokosten var billig og luksuriøs.
  • Rommene var romslige og rene.
  • Det var et stort allrom, kjøkken (med en vær-så-god-forsyn-deg-hylle!!), vaskemaskin og balkong.
  • Hostellet har dessuten en populær bar dit mange fra byen gikk for å feste sammen med backpackerne og dem som jobbet der.
  • Bra lydisolering for den som kaster inn håndkleet og går til køys en trapp opp.

Vi tilbrakte et par dager med å slikke sol i en av mange parker, ruslet rundt og gikk på marked der vi kjøpte ferske grønnsaker, frukt og klær. Vi bestemte oss for å lage middag på hostellet en kveld, og ute på balkongen ved kjøkkenet satt en jente som vi inviterte på mat. Hun viste seg å være kjempehyggelig og ble veldig glad for å litt middag. Om det er noe som er populært på hostell, så er det å by fremmede på mat, snakk om å gi et godt førsteinntrykk! Det faller dessuten ganske naturlig når det er mat til overs og man sitter der ved siden av hverandre på balkongen eller i allrommet. Der og da er vi jo alle hverandres familie. Nedenfor følger det populære, billige og gudommelig gode måltidet vi lagde den kvelden.

PERS KJEMPEGODE GRYTE

  • 3 finhakkede ferske tomater (eller 1 pakke hakkede tomater)
  • 1 løk
  • 4 gulrøtter i terninger
  • 1 paprika
  • Salt & pepper
    Man kan i prinsippet gjøre hva man vil med en slik base. Finner du ferske krydder på markedet? Kjør på! Billige bønner eller linser er også kjempebra. Vi gikk på markedet og kjøpte dette:
  • Hvitløk (brukte 2 hvitløkbåter)
  • 2 fersken

Til servering:

  • Mango
  • Crème fraîche
  • Ris

Tilberedelse:

Fres gulrøtter, løk og hvitløk. Tilsett paprikaen og tomatene (ferske tomater trenger lengre tid). Krydre etter ønske med det du har tilgjengelig (salt, pepper & buljong kanskje?). Rett før servering skjærer du ferskenene i terninger og legger i gryten. Server med ris, fersk mango og crème fraîche, og du er så godt som hostellets cooleste!

Vår nye venn hette Grace og var fra New Zealand. Vi spiste mat og drakk vin sammen, og tiden gikk fort. Vi var sammen hele kvelden og hadde det kjempefint. Dagen etter tok vi goodbye-selfie og sa: «Vi sees i Sverige eller på New Zealand.»

PARIS

Det kjentes litt trist å legge Lille bak oss, men så klart spennende endelig å komme til byen jeg har hørt og lest om hele mitt liv – romantiske Paris. Jeg hadde bestemt at dette skulle bli vår «luksus-weekend» og hadde derfor booket oss inn på et «luksus-hostell» med rooftop-bar. Da vi vel var kommet frem dit, forsto vi ganske raskt at det hjemmesiden skrev om, var et luftslott. Det var ubekvemme senger, tett dusjavløp, det fantes ikke kjøkken, og det var ganske slapp service. Men hva gjorde vel det når vi hadde en hel by å utforske.

Vi gikk rundt i byen og havnet ganske snart i en gate full av kunstgallerier der de laveste prisene lå omtrent på vår samlede årslønn. Med flanellsskjorte, fett hår og backpacks bestemte vi oss for at til tross for lommebok og utseende skulle ingenting få hindre oss fra å se på kunst. Vi gikk inn i et hvitmalt kunstgalleri med store, abstrakte og fargesprakende malerier som strakte seg fra gulv til tak. Det så omtrent ut som om kunstneren hadde gått totalt «loco» og kastet bokser med akrylfarge til alle kanter. Jeg tenkte slik jeg litt overlegent alltid pleier tenke når det gjelder abstrakt kunst: «Det der kan jo jeg gjøre bedre» samtidig som jeg kjente det iakttagende blikket fra galleristen med dressjakke og høyhælte sko som sto bak disken et stykke fra oss. «Nå spiller vi henne et puss og later som vi er eksperter», sa Per til meg på svensk, og jeg ga ham et raskt nikk. Og så gikk vi fra bilde til bilde, snakket høyt på svensk, pekte og lot som om vi vurderte hvilket som passet best hjemme i vår stue. Vi festet oss ved to bilder som hang rett ved siden av hverandre og hadde sammenhengende fargekombinasjoner, og etter en stund gikk Per frem til selgeren og spurte: «Hva koster disse to?» Svaret var 13 tusen euro, altså nesten 130 000 kroner stykket, og at det ene dessverre allerede var solgt. Da vi hørte dette, kikket vi på hverandre, og Per svarte sjokkert: «Det er jo begge eller ingen, ellers går det jo ikke?» Hun så ut til å være litt overrasket over svaret hans, men var enig i at de nok burde henge sammen. Vi fastslo overfor galleristen at det på grunn av dette åpenbare faktum dessverre ikke kunne bli noen handel. Etter dette snudde vi på hælen og spaserte rakrygget ut fra galleriet. Vel ute kunne vi ikke slutte å le, det var virkelig herlig å få spille på fordommer og late som man var noen annen en liten stund.

Yoyoyo! Paris, jeg er her nå! 

Vi gikk forbi mange turister, som akkurat som oss forsøkte å ta selfier ved severdigheter både her og der. Og om det var mange i vanlige gater og torg, kan dere jo tenke dere hvordan det krydde av kameraer og selfies rundt Eiffeltårnet. Jeg spurte en jente på vår alder som sto for seg selv, om hun trengte hjelp til å ta bilde. Hun takket ja og tilbød seg å ta bilde av oss – perfekt, jo! Dermed fikk vi denne idylliske stunden foreviget (se nedenfor), jeg mener TITT mellom bena våre, ser dere fuglen og baguetten? Hvordan ender vel det haha.

I og med fotosessionen fikk vi dessuten en mulighet til å prate. Hun het akkurat som meg Isabell og var fra Guatemala, sammen tok vi etterpå mot til oss og dro opp i Eiffeltårnet. GUUUUD så høyt det var!

Det var kult å leke med panoramafunksjonene og lage en kombo av det skjeve tårn i Pisa og Eiffeltårnet hehe …

Er du under 26 år og fra et EU- eller EØS-land, sier jeg: DRA TIL PARIS. Takket være dette fikk vi gå foran nesten alle køer og fikk enten gratis eller billigere inngang på alle must-do i Paris! Vi kunne gå gratis inn på Louvre uten kø, vi fikk gå foran i køen og fikk billigere billett i Eiffeltårnet, samt fikk absurd bra fordeler i Versailles, der vi her nedenfor står på slottstrappen og føler oss luksuriøse.

Dessuten anbefales sterkt et besøk i Versailles. Det tar ca. en time med tog å ta seg dit, og det går en hel dag, men det er en vel anvendt sådan.

Speilsalen i Versailles var utrolig vakker, jeg følte meg som Marie Antoinette (som bodde der for flere hundre år siden), og ble nødt til å posere litt.

Nede i slottsparken kunne heller ikke Per la være å posere.

Helt nederst i slottshagen passet jeg på å knipse et foto av den private sjøen, fontenene, slottshagen og lengst lengst i horisonten – slottet.

I den enorme hagen fantes ett spisested. Vi fylte is-magene før det var på tide å ta seg tilbake til hostellet igjen.

Og etter å ha hatt en tepose i hånden foran Louvre-museet var våre forhåndsbestilte netter på hostellet slutt, og vi bega oss videre ut i verden.

LYON

Underveis til Milano stanset vi i Lyon. Det var et raskt stopp med bare én overnatting, så vi bestemte oss for å se alt på en gang. På et par timer tok vi oss opp til et utkikkssted over byen og ned igjen. Effektivt, hva? Vi så hele byen i en sveip!

På vei opp og jeg tenker noe slikt som: «Hvor langt er det igjen egentlig?!?!?»

Vi kom opp! Svette og glade så vi så langt øye kunne rekke, hvilket selvfølgelig ble feiret med et kyss!

… og etterpå var det jo bare å traske ned igjen …

… Hvilket så klart ble feiret med en dans på stortorget!

Vakker utsikt til tross – det beste var faktisk denne hengekøyen i hostellets bakgård der vi kunne ligge og chille etter pannekakefrokosten. Man blir sliten av å reise og se et nytt sted annenhver dag!

MILANO

Dagene går, og nå er vi fremme i Milano.

I Milano traff vi Pers klassekamerat fra videregående som nå studerer mote i byen. Hvor kult er ikke det? Hun het Josefin, og sammen med hennes venner var vi turister i og rundt byen et par dager. En dag reiste vi til Gardasjøen. Det var veldig vakkert.

Her var det også en heftig gammel borg.

Vi badet, spiste den obligatoriske italienske pizzaen og rundet av med en italiensk is. MUMS.

Etter all denne reisingen hadde jeg fått det store suget etter sushi, og da jeg nevnte det for Josefin, lyste hun opp, akkurat som meg var hun en sushi-lover. Allerede kvelden etter hadde hun booket bord på en mexicansk sushi-restaurant med livemusikk og noen renspikkede kunstverk av noen måltider. Hun hadde fått med seg nesten hele klassen sin til restauranten, hvorav ett bursdagsbarn. Det ble en ordentlig partykveld med nye venner, dekking av sushi-behov og bursdagsfeiring!

Vi bodde på et nyåpnet hostell som ble drevet av et entusiastisk par. Den kvelden vi kom, sto mannen ved døren og åpnet allerede før vi rakk å banke på. Han viste oss alt vi behøvde i turistveien, lagde smørbrød og cappucino til oss på morgenen og bød oss på ost og vin på kvelden. Det var et heldundrende bra sted å legge de trøtte backpackerryggene sine. Hostellet het My House Milano, merk dere det! Etter bare noen dager kjentes det som vi hadde funnet en ny del av familien vår, og vi ga dem en fin blomsterbukett før vi dro videre på jernbanen.

BOLOGNA

Planen var å reise til Budapest og deretter ned til Kroatia der vi hadde en flybillett hjem. Men da vi reiste gjennom Alpene nord i Italia, merket vi a) hvor vakker utsikten fra togvinduet er, men b) hvor ekstremt langsomt det gikk fremover. Ifølge appen skulle det ta over et døgn å komme til Budapest fra Milano. Ikke videre kult. Dessuten hadde vi nok stappet inn litt for mange steder på tre uker og kjente at vi heller ville reise kortere strekninger og få mer tid på stedene. Vi visste også at vi måtte komme oss til Split på en eller annen måte fordi vi tidligere på våren hadde skaffet oss billige flybilletter hjem derfra. Vi bestemte oss derfor for å blåse i planen igjen og begynte å loffe nedover i Italia for å ta ferje over fra Ancona i Italia til Split i Kroatia. På veien stanset vi i Bologna der vi leide sykler og dro på vindusshopping.

Da rumpa begynte å bli øm, slengte jeg et spørsmål til Porsche-føreren: «Ehm, wanna change?» Eller næe … det gjorde jeg ikke. Men jeg hadde lyst!

ANCONA

På skinnene gjennom Italia så jeg havet utenfor vinduet. Varm og svett så jeg på den lange strandstripen med krystallklart vann og hvite stener. Jeg fikk en idé og spurte Per: «Om toget stopper snart, vil du hoppe av og ta et bad?» Med en latter tittet han opp fra boken han leste og svarte at det hadde vært herlig, men at det nok ikke kom til å stoppe på en stund. Han fortsatte å lese, og jeg fortsatte å drømme ut gjennom vinduet, helt til vi begge kjente det. Toget saktnet farten. Blikkene våre møttes, og vi sprang opp fra setet. Kjapt rasket vi sammen alt vi hadde spredt rundt oss – kart, hodetelefoner, sjokoladepapir og pass. Vi skulle på eventyr!

Bare noen minutter senere fikk vi velslipte stener mellom tærne og sol på kroppen.

HVAR

Fra Ancona tok vi ferje til Kroatia, og våre siste netter ble tilbragt på Hvar. En ekte paradis- og turistøy. Det var deilig å få noen dager med sol og bading før vi skulle hjem igjen.

Hver dag tok vi denne lille båten ut til en bitte liten øy utenfor Hvar. Øyen het Jerdoline og hadde en liten nudiststrand og en superkoselig strandbar.

Båten kostet bare 4 euro per person tur-retur. Som bestilt! En morgen hoppet fire portugisere om bord i den lille båten akkurat idet den skulle til å gå. Jeg hilste på dem med det samme, og vi begynte å prate. Vi badet sammen hele dagen, og på hjemveien ble vi bedt på middag hos dem. I løpet av kvelden begynte vi å snakke om førsteinntrykkene vi hadde fått av hverandre, og den ene gutten sa at det som fikk ham til å begynne å snakke med oss, var at jeg lo og hilste da de gikk om bord i båten. Takket være et lite «Hei!» fikk vi den dagen fire nye venner, middag og et Portugal å reise til. Det beste!

Til slutt hoppet vi på flyet hjem til Sverige igjen. Trøtte, glade og med massevis av erfaringer og suvenirer i vesken. Huiameg hvilke tre uker vi fikk være med på!

Takk for at du ville lese min reisebeskrivelse. Jeg ønsker deg lykke til på din togloffing, og jeg forlater deg med ordene: JUST GO FOR IT!