Det er på tide å fortelle dere om mitt første møte med Italia, nærmere bestemt La Spezia. Vi kan begynne på togturen vår fra Zürich til Italia, med et par togbytter, men wow for en natur vi har bevitnet! Vi hadde også et togbytte på en togstasjon som lå i en by som lignet litt på byen i “The sound of music”, med fjellkjedene i umiddelbar nærhet.

Da vi omsider kom frem til La Spezia dro vi direkte til hostellet. Her måtte vi vente på verten til å låse opp for oss og gi oss nøkler, og her har vi en morsom historie haha. Det kom en mann opp trappen med perm og nøkler i hendene – selvsagt tror vi dette er eieren av hostellet, og hyggelig som man er så sier Agnete hei til vedkommende. Det viser seg at dette kun er en beboer av leilighetskomplekset hostellet er lokalisert i. Jaja. Litt flaue står vi der fremdeles og venter, før vi omsider kommer oss inn på det fine hostellet. Verten forklarte oss et og annet om steder vi burde besøke, deriblant Clinique Terre, et utsiktspunkt han fortalte at de fleste turistene gjerne vil innom. Vi tar oss en runde rundt i La Spezia allerede denne kvelden, og får et kjempefint førsteinntrykk av byen, før vi finner oss en koselig pizzarestaurant vi spiser på. Italiensk pizza må seriøst være det beste altså, WOW.

Dagen etterpå stod vi opp tidlig, da vi selvsagt ønsket å oppleve mest mulig av La Spezia denne dagen. Vi skulle jo reise igjen på kvelden! Vi kom oss ut av hostellet og utforsket byen, og jeg kan med hånden på hjertet si at dette antakeligvis er den fineste byen jeg har vært i. Altså La Spezia har fått en haug kjærlighetserklæringer allerede for å si det sånn!

Vi begynte å bevege oss ned mot kysten, og på veien så vi alt fra fine gater til Instagram – vennlige steder og ta bilder. En ting vi la merke til da var hvor mange løshunder det var der, og den ene vi så hadde fått seg en rullestol til bakbeina, da den ikke kunne gå – utrolig trist.

Til vår begges store fornøyelse kom vi over noen palmer. Jeg visste at Agnete er glad i palmer, men jeg hadde virkelig ikke forventet en palmeklem?? Koselig er det!

Vi nærmet oss både lunsjtid og kysten, og milde måne så fint det var her! Vi nøt en deilig lunsj og dessert ved vannkanten, sittende blant alle de ufattelig dyre og eksklusive yacht båter.

Etter dette satte vi oss på en kafé og fikk unnagjort litt arbeid før vi omsider satte oss på toget til Savona. Togturen til Savona er kanskje en av de mest spesielle hittil. Det er jo ikke en ordentlig tur hvis ikke noe går litt galt. Mer om det i innlegget til Agnete!

Konklusjonen er at La Spezia leverte som en Gud, og jeg skal definitivt tilbake så fort jeg har mulighet!

xoxo, highvalley