3 måneder på reise med Hildegunn
Reiseruten min ser ut som en treårings krusedull, og jeg lever godt med det. På Rail Planner-appen ser de 93 dagene mine slik ut.
Først og fremst, jeg liker å ta tog! Noen drar på interrail for å komme frem til et eller flere mål, jeg drog på interrail for å ta tog og hoppe av der det fristet. Derfor startet de fleste dagene mine med morgenkaffe og tog-kartet, før jeg sjekket værmeldingen og googlet hvor det var fint å stoppe langs togstrekningene som hadde greit vær. Jeg synes noe av det beste med interrail-passet er jo nettopp fleksibiliteten og friheten til å kunne reise slik. Og så dro jeg dit jeg ville, fulgte magefølelsen. Det høres kanskje innlysende ut, men i en verden full av «bucket list»-byer og instagram-steder kan det fort bli mye en «bør» oppleve.
Jeg definerer ikke meg selv som en værjeger, men må innrømme at veldig mange av forflytningene mine var motivert av værmeldingen. Noen ganger reiste jeg langt for å bytte ut regn med oppholdsvær, andre ganger kortere. Men alltid med hvilepuls. Og det var alltid fine steder å dra til, og flotte strekninger jeg ville reise langs. Spesielt vakre togstrekninger er merket med grønt på Rail Map Europe, jeg søkte opp ruter i railplanner-appen, kryss-sjekket på nasjonale togsider, fant ekstra informasjon på blant annet nettsidene til «man in seat 61» og naturvernforbundet, og supplerte med inspirasjon fra Togferie-gruppen på Facebook. Og selvfølgelig massevis av innspill fra folk jeg traff på veien.
Setereservasjon er et kapittel for seg selv. I veldig mange land, på veldig mange strekninger er det ikke nødvendig, til nød anbefalt. På strekningen Zagreb-Split var det ytterst viktig å møte opp på en kroatisk togstasjon for å få setereservasjon, men det kostet ingenting. På en strekning i Polen var det nødvendig, railplanner estimerte prisen til 5€, men på togstasjonen i den polske byen betalte jeg 1 zloty (2,50nok). Riktig nok etter at damen i luken hadde prøvd å avvise mine engelske forespørsler med et høyt, tydelig og ganske krast “NO”. Men etter at jeg viste frem “Setereservasjon” på polsk, skjermbildet av togreisen og interrailpasset mitt lot det seg ordne, med akkurat passende mengde oppgitte sukk. På en togstasjon i Slovenia, hvor ruten ifølge appen krevde reservasjon smilte bare damen i billettluken vennlig til meg, og sa jeg ikke skulle tenke på det – det var ingen som hadde reservasjon på det toget. I helgene i juni satt vi som sild i tønne i sykkelvognen på tyske tog, både de lokale og jeg litt flaue for at vi ikke hadde reservasjon selv om det knapt var anbefalt. Men vi fikk være med toget og jeg var fornøyd med det. Det må ellers understrekes at jeg reiste utenfor sesong, fra mars til juni var det alltid plass på togene (og alltid rom i herberget), vurderingene blir nok annerledes i høysesong.
Rent praktisk la jeg opp til å komme frem til dagens mål på ettermiddagen, både for å ha slingringsmonn i tilfelle forsinkelser og for å ha mulighet til å orientere meg før mørket kom. Det er også lettere å se selvsikker ut og late som om en vet hvor en skal når det er lyst.
Noen av tingene jeg hadde med meg er jeg veldig glad for. En termos, for lange togreiser uten restaurantvogn (eller overnattingssteder uten vannkoker på romme). Rail Map Europe-kartet har jeg allerede nevnt, for meg var det gull verd. Propp, klessnor og vaskepulver for småklesvask. Alltid passe på å ha litt kontanter i lokal valuta, og noe mat og drikke. Hadde med en stor drikkeflaske jeg fylte opp, fordi vannet veldig mange steder i Europa er fullt drikkandes, selv om det ikke alltid smaker kjempegodt. Strømbank, selv om det aller fleste tog har strømuttak. En sykkellås til å feste sekken i toget dersom den måtte lagres utenfor synsrekkevidde. Ørepropper er en selvfølge. Et lite tøynett til ting jeg ville ha lett tilgjengelig på toget. Og en kortholder med hempe og passholder, begge til å feste på innsiden av klærne. Og et lite tips, sjekk at du kan løfte bagasjen med strake armer over hodet (potensielt mens du står på tå om du ikke er av den høyreiste typen) før avreise, om du ikke har planlagt å be om hjelp på hvert tog (det er en liten styrketreningsøkt å få sekken opp på bagasjehyllen av og til).
Den viktigste erfaringen jeg satt igjen med etter interrail var at det var overraskende lett, folk var overraskende greie og alt løser seg. Det går kanskje ikke alltid etter planen, men ofte dukker det opp andre muligheter og opplevelser i stedet. Og jeg skal ut igjen på skinnene!
Reisen fra dag 1 til dag 92
Dag 1 var effektivt Bergen-Oslo-Gøteborg, dag 2 var enda mer effektivt Gøteborg- København-Fredericia-Hamburg-Hannover, og nattog Hannover-Basel. Det vil si, toget var av den nye Nightjet-typen, med meget komfortable sovekupeer, og da jeg satt på morgenen og spiste frokost (den klassiske 2 rundstykker, smør, syltetøy og kaffe/te) med min eneste medpassasjer såg jeg egentlig ingen grunn til å hoppe av allerede i Basel, jeg hadde jo også vært der før. Så jeg spurte konduktøren om jeg kunne få bli med til Zurich i sovekupeen min. Det var ingen problem, så jeg endret reisen i Railplanner og han gikk for å hente mer kaffe.
I Sveits var det sol og vårlig, så jeg tok formiddagen på dag 3 i Zurich før jeg dro til Luzern for å sjekke inn på Capsule hotell (anbefales for alle som ikke har klaustrofobi).
Dagen 4 tok jeg gondolen opp til Pilatus, 50% rabatt med interrailpass, før jeg tok toget til Genèvesjøen og Vevey. Sveits er fantastisk å ta tog i, flotte presise tog, ingen krav om setereservasjon og nydelig utsikt. Dag 5 fra Vevey via bla. Andermatt, og så med lokaltog over fjellet mot dagens overnatting i Chur. Vakker strekning over fjellet, her går også panoramatoget Glacier Express, men lokaltoget tar interrailpass.
Dag 6 gikk toget fra Chur til Tirano via et bytte i St.Moritz, over det fantastiske Bernina-pass, og så videre til Mandello del Lorio ved Como-innsjøen.
Dag 7 gikk ikke toget fra Mandello til Lecco, men en tilfeldig forbipassende passet på at vi ble informert og pekt i retning en buss som skulle ta oss til Lecco. Vi stod som sild i tønne, men kom trygt frem. Det var usikkert om det kom til å gå tog denne dagen, så i påvente av mer informasjon vandret jeg i byen og spiste is. Etter hvert løste det seg, tog gikk og jeg kom til Bergamo og yrende liv. Dag 8 var full av forsinkelser, stappfulle tog og skranglete varme lokaltog i steikende sol. Sånne dager er også en del av det å reise, selv om det var kjedelig der og da. Jeg kom til Venezia seint på ettermiddagen, konstaterte at det var vann i kanalen og tok buss til Chioggia. Sjarmerende stille liten by, hvor jeg bodde i to netter for å utforske Chioggia, Venezia og Burano.
Dag 10 hoppet jeg på toget igjen, hadde slått til med en setereservasjon på hurtigtog til Napoli. Napoli føltes som et kaos av en storby etter alle småbyene, en by dekket av fotballflagg og bannere, jeg testet napolitansk pizza, og lovet å komme tilbake en annen gang. Dag 11 gikk reisen fra Napoli til Taormina på Sicilia, hvor toget tar ferge fra fastlandet til Sicilia. Jeg var klar for hvilepuls og sommer, og ble 3 netter i Taormina for å utforske gammel arkitektur, gå i fjellet og ligge på stranden.
Dag 14 toget jeg videre til Catania, vandret i byen i timevis, nøt søndagsstemningene på torgene og testet lokale spesialiteter. Det var mye å se så jeg ble to netter. Dag 16 dro jeg til til Avola, med togbytte og kaffe i Siracusa. Hadde base i Avola to netter, og tok dagstur med toget til UNESCO-byen Noto.
Dag 18 toget jeg til Gela, og dag 19 tvers over øyen og langs nordkysten til Cefalu og strandliv. Dag 20 dro jeg til Patti og verdens hyggeligste lille hus med små skilpadder i hagen. Dag 21 bestemte jeg meg brått for å ta nattoget til Sicilia, kjøpte reservasjon for køye i damekupeen gjennom railplanner-appen siden ingen stasjoner var åpne, og gamblet på at jeg ikke trengte papirutskrift. Italienske nattog er beryktet for krav om reservasjon i papirform, men da jeg ramlet inn på toget med kun mobil-reservasjon ble jeg ønsket hjertelig velkommen og hjulpet frem til riktig kupé. Der ventet de to italienske damene jeg skulle dele kupe med, og med hjelp av google translate pratet vi om alt mellom himmel og jord til langt på kveld. Hver gang jeg gikk ut i korridoren for å se ut vinduet der kom jeg i “prat” med en bitteliten eldre italiensk dame, som høylytt gjengav samtalene våre til ektemannen sin hver gang vi gikk tilbake til våre respektive kupeer. Da jeg gikk av i Bologna var det klemmer, farvel og lykkeønskninger i alle retninger.
Dag 22 begynte med cappuccino i Bologna, tidlig innsjekk på overnattingsplassen og byvandring. Bologna viste seg fra sin beste side, og har fantastisk gelato, så jeg ble 3 netter. Dag 25 dro jeg videre til Mezzocorona hvor jeg bodde to netter på vingård og dro på fjellturer. Dag 27 tok jeg lokaltoget fra Mezzocorona til Bolzano, gondol fra Bolzano til Sopra Bolzano og det bittelille lokaltoget til overnattingsstedet hvor jeg ble to netter, og brukte en hel dag på vandring fra landsby til landsby, gjennom skoger og over åser. Skulle tro jeg var ferdig med SüdTirol etter dette, men på dag 29 lot jeg meg friste til en natt i Ora/Auer kun en liten time fra Bolzano, en Aperol Spritz ved bassengkanten og sykkeltur rundt innsjø og mellom eplegårder og vingårder.
Dag 30 var det på tide å bevege seg nordover mot en avtale i Amsterdam, først en overnatting i Klagenfurt (ja, mye på grunn av navnet, men sjarmerende by og hyggelig lokal pub med god mat). Dag 31 til Wien gjennom flotte Semmering-passet, litt byvandring før regnet oppfordret til varm kaffe på et bakeri i en bakgate. Dag 32 var like våt, så mellom utsjekk og nattog var det bare å sette seg godt til rette på en sightseeing-buss. Nattoget Wien-Amsterdam var av den eldre typen, og komforten deretter, men som alltid hyggelige medpassasjerer. Dag 33 ankom jeg Amsterdam, og hadde tre nydelige dager med venner blant tulipaner og god mat og drikke.
Dag 36 opprant grytidlig da jeg skulle ta konsekvensen av selvmedlidenheten etter en dårlig natt på toget til Amsterdam – jeg hadde, uvisst ut fra hvilken logikk, booket to netter på spa-hotell i Polen. Tyske tog er upålitelige, så jeg la inn en time slingringsmonn. Da jeg kom nesten presis til Berlin var det dessverre liten nytte i det, da toget videre var kansellert, men etter litt leting fant jeg en annen rute jeg kunne ta, og kom frem til Swinoujscie i Polen på kvelden. Etter et par dager med spa, restitusjon og lange turer på stranden var jeg klar igjen, og dag 38 tok jeg toget tilbake til Berlin for å besøke venner og utforske byen i 4 dager. Dag 42 hoppet jeg på toget til Praha, og satte meg umiddelbart i restaurantvognen. En kulinarisk og estetisk opplevelse sammenlignet med alle andre restaurantvogner så langt på turen, ekte dekketøy og en kelner som matchet bordet med sin hvite skjorte og røde slips. Praha er en nydelig by for den formålsløse vandrer, uansett hvor jeg gikk var det noe å oppdage, så det gikk plutselig tre dager før jeg kom meg på et tog igjen.
Dag 45 tok jeg kun toget et par timer, til overnatting i Kutna Hora Mesto, og derfra toget t/r Kutna Hora Sedlec og beinkapellet – et fascinerende besøk! Dag 46 besøkte jeg katedralen St.Barbara før tog sørover til Breclav. Dag 47 startet med tidlig tog til Wien, som denne gangen stilte med sol og innbydde til en spasertur i parken, før toget videre til Györ. Fredelige Györ var et godt utgangspunkt for dagsturer til Budapest (en time med toget), spesielt siden pave-besøket samlet store folkemengder til byen og alt av overnatting var oppbooket.
Dag 50 dro jeg til Budapest Kelenföld for å være i posisjon til tog videre, men valgte et så sjarmerende lite hostel at jeg ble et par dager før jeg kom meg på toget videre. Dag 52 dro jeg til Ljubljana, sjarmerende by og god børek. Dag 53 tok jeg toget nordover til Radvljica, sjekket inn for tre dager i et koselig lite feriehus ved elven, og var livsnyter. Lånte sykkel og dro til Lake Bled, Vintgar Gorge, og kirken i Jamnik. Dag 56 gikk togturen via Jesenice til Bohinjska Bistrica og reisens eneste taxitur til Bohinjska Jezero og tre netter ved innsjøen mellom fjellene. Flotte fjell og fin innsjø og med det vekslende været i tillegg var det nesten som å være hjemme, så jeg flyktet tilslutt retning solen. Dag 59 ble en lang togdag og endte i Bratislava sein ettermiddag. Jeg rakk to netter og utforsking av by og borg, før regnet på dag 61 jaget meg videre østover til Kosice. Med tre overnattinger i Kosice fikk jeg også mitt livs første besøk i en opera (på en tre timers lang forestilling hvor jeg satt på galleriet med et tyvetalls nonner), og nok av tid til å vandre i gamlebyen. Dag 64 ble en ny togtur gjennom et regntungt Slovakia og Ungarn inn i Kroatia og til sjarmerende Zagreb.
Dag 65 tok jeg ettermiddagstoget retning Split, og hoppet av ved en mindre by ved kysten for å besøke venner, feire 17.mai og nyte strandliv en ukes tid. Dag 73 gikk togturen fra Split via Rijeka til Postojna i Slovenia. Dag 74 fikk jeg opplevd Postojna caves og sett olm/Proteus, før jeg hoppet på en buss til kystbyen Piran og fikk en kombinasjon av feriestemning og historie.
Dag 75 ble jeg påminnet viktigheten av å alltid ha kontanter og måtte ta en senere buss enn planlagt med først en tur i minibanken. Dagen ble et sammensurium av busser og ulike lokaltog, men jeg kom til slutt frem til Kobarid i Soca-dalen utpå kvelden. Med fantastiske turområder ble det tre netter i Kobarid, og mange mil og høydemeter i beina, før jeg på dag 78 fikk haik med nye venner videre oppover dalen til Bovec. I Bovec var naturen like flott som i Kobarid, og det ble zipline, og lange turer i fjell og daler i flere dager, før jeg på dag 82 begynte å bevege meg nordover igjen. Først med buss til Jesenice, og så med tog til Lienz. Ble kun en natt i nydelige Lienz mens regnet pustet meg i nakken.
Fra Lienz til Feldkirch på dag 83, en spasertur innom Liechtenstein for moro skyld og vindusshopping i Feldkirch by. Dag 84 bestemte jeg meg brått for å dra til Sveits, tok et lengre stopp i Zug før jeg endte opp i Schwyz. Det første jeg så da jeg kom til Schwyz var fjellet Grosser Mythen, så ble to netter for å kunne gå der. Dag 86 sa magefølelsen Strasbourg tross begynnende hetebølge der, og jeg brukte kvelden på å utforske byen. Dag 87 var allerede for varm kl.8 på morgen så jeg hoppet på et tog nordover. Togbytte og kaffe i Luxembourg, før UNESCO-byen Trier. Nok en by som er vel verd å vandre i, og ta et glass vin i.
Dag 88 var overnattingsstedet mitt fullbooket, så jeg tok toget langs Mosel til Niederlanhstein, hvor jeg tok resten av dagen som hviledag ved et basseng. Dag 89 fikk jeg kjenne på moderne tysk togkaos, med kanselleringer og forsinkelser, fulle tog med sitteplass på gulvet i sykkelvognen, et lengre uplanlagt togbytte i Køln gav gjensyn med Kølnerdomen, før ankomst Celle utpå ettermiddagen. Celle med sine 400 bindingsverkshus er sjarmerende til tusen, og jeg fikk også med meg markedet på lørdagen før jeg dro nordover dag 90. Nok et togbytte i Hamburg, før ankomst Odense, reiste med solide marginer etter tidligere møte med tyske forsinkelser, men alt gikk på skinner. Fra Odense via overnatting i Gøteborg dag 91 og så sjarmetappen hjem til Vestlandet på dag 92. Gikk av toget sent på kvelden, og kunne ikke helt forstå at 3 måneder kan gå så fort!