Europarundt.no

Europarundt.no

Eit togeventyr med heile familien

Hjartesmil

Eg heiter Mariell, eg er 32 år, og eg er fotograf, gründer, forfattar og redaktør. Våren 2019 var jeg på Interrail med familien min!

CPH

Hei frå Europa! Coming to you from sunny Copenhagen. Edda og eg har stått opp, Saga og Jostein ligg framleis og søv, og sola stod nettopp opp over bygget på den andre sida av gata, eg ser nesten ikkje skjermen men det gjer ingenting. Interrailturen vår er no halvvegs, og mentalt driv eg allereie og oppsummerer og tenkjer på korleis me skal gjera det neste gong (det må vel vera eit bra tegn?). Det finaste med turen så langt er kor nær me kjem kvarandre som familie, og at eg lærer ting om ungane mine som eg kanskje allereie skulle visst. Då me kom inn i denne leiligheten, som har ein ribbevegg på barnerommet, klatra Saga heilt til topps på 0,4 sekund som om det var heilt sjølvsagt. For det gjer ho i barnehagen når dei kvar veke er i idrettshallen. Eg har begynt å gleda meg til sommarferien, når eg skal ha faktisk fri og me skal baka og plukka ugras og eta frukost ute og reisa på ei utflukt eller to.

Men altså, det er ikkje lett. Det er utrulig intenst å vera saman 24/7, både for vaksne og dei små. I går kveld krangla Jostein og eg om kva eg og han skulle eta til middag klokka halv ti på kvelden. Lågt blodsukker og vannblemmer will do that. Det eg meinar er at det er verdt det. Det er sånt som sveisar ein saman som familie, eg har tenkt så mykje på bilferiane eg hadde som born. Me reiste til Ungarn gjennom Danmark og Tyskland og Østerrike, stoppa når me var slitne og prøvde å finna overnatting. Søstra mi og eg hadde Furbies i baksetet og krangla så busta fauk.

Men det var så spennande å vera på eventyr, så gøy å oppleva noko annleis. Eg hugsar framleis smaken av eit Hawaii-ostesmørbrød (altså skinke og ananas), på ein tilfeldig småby i Tyskland der dei gamle bygga lente seg mot vegen og dama på det vesle hotellet me budde på heitte Renate (det same som søstra mi). Eg hugsar synet av mamma med føttene ut vindauget på motorvegen, at dei stoppa og sprang rundt for å bytta sjåfør, at me stoppa på bensinstasjonar og sprang inn for å sjekka kva spennande dei hadde.

No høyrer eg Saga frå soverommet “er det morgon?”. Og det er det jo. Me skal eta havregraut til frukost og leika på den store leikeplassen. Ha ein fin laurdag, alle saman!